NYHETER FRA SYSTEMA NORWAY/NEWS FROM SYSTEMA NORWAY
EVERYTHING ON THIS WEBSITE IS LISTED IN BOTH NORWEGIAN AND ENGLISH! PLEASE SCROLL THE PAGE YOU WANT TO READ FOR THE ENGLISH VERSION. THANK YOU!  Som dere vet så er Aksel i Toronto for å trene, og her delere han litt av det han har opplevd med oss.
Søndag 22.02.09
Etter å ha vært her i nesten 14 dager, har jeg nå flyttet til en ny plass. Jeg har fått leid et rom i kjelleren til et ungt par, som heter Maria og Eddy. To veldig hyggelige personer, hun av Russisk avstamning. Hun har faktisk for noen år siden trent hos Vlad.
Frem til nå har mesteparten av tiden gått med til å gjøre meg kjent i området jeg har bodd til nå. Nå får jeg litt av det samme her, hvor jeg har flyttet nå. Det er jo ikke akkurat veldig mye annet å gjøre, utenom å trene, spise og sove. Men det er ikke noe problem, jeg bruker bare 10-15 min å gå til trening herfra i motsetning til nesten 1 time fra det andre stedet. Her jeg skal bo nå koster det mye mindre å bo, slik at pengene rekker lengreJ så jeg får trent med Vlad og gutta lengre.
Når jeg er inne på treningene kan jeg jo si litt om det, og hold dere fast gutter, så godt som alle treningene begynner med Ruller og bakkebevegelser, dere kan tro jeg koser meg. Bakkebevegelsene skal gå så sakte at vi har full kontroll over alt vi gjør. Høres det kjent ut eller gutter????
De som trener her er utrolig hyggelige, de tar godt vare på meg så jeg ikke skal føle meg utenfor, og det er noen som er så gode at det er gøy. Men ingen har låst meg fast på gulvet ennåJ jo! Det hadde jeg nesten glemt, en russer på 2,2m høy og like bred, sikkert 150 kilo, overarmene hans var like store som lårene mine. Han la seg oppå meg så jeg ikke greide noen ting, når Vlad så det lo han og ba oss stoppe.
Det er mye jobbing med frigjøringer fra grep, stående, kne stående, sittende, liggende og egentlig alle tenkelige måter og stillinger. Selvfølgelig skal bevegelsene gjøre det hele. Og stående er det jo selvfølgelig slag og forsvar mot slag som er det vi jobber med.
Selvfølgelig er det mer enn nok av pushups og alt det andre dere vet. Men vær ikke redde gutter jeg har laget masse nye tøffe øvelser til dere, og flere kommer jeg har masse ideer på hva dere skal få gjøre når jeg kommer hjem.
Vladimir har ikke hatt så mange treninger ennå bare 4-5 stykker, det er en av senior elevene hans som har holdt de fleste, Max et eller annet heter han.
En utrolig dyktig instruktør, utrolig hyggelig og med veldig mye humor når han underviser, får bra med innputt fra han. Jeg har også lagt merke til at han legger opp treningen etter hvordan jeg gjorde det dagen i forveien. KULT.
De treningene Vlad har holdt er noe for seg selv, han ser på lang avstand, fra andre enden av lokalet at jeg er spent når jeg for eksempel gjør pushups, ”relax” sier han med et smil og den brede russiske L’en og tar på skuldrene mine. Når han tar pushups ser det ikke ut so han veier noe som helst. Vi drev med slag og forsvar mot slag, hvor det som dere vet å slappe av er viktig. Jeg synes jo at jeg er litt god til det, MEN så ba Vlad meg om å dytte på han, når jeg dyttet så var det som om det ikke var noe der. Vi hadde også jobbet lit med det å forsvare oss med kroppen mot slagene, det viste Vlad meg også, han ba meg slå han i maven. Når jeg slo han rett forfra er det jo mulig å forstå det, han ”slo” tilbake ned maven mot slaget mitt (au au). Men når jeg slo han i maven rett fra siden og han ”slo” tilbake, da trodde jeg ikke det jeg opplevde.
Når han tar på deg er det nesten så jeg kjenner energien i han, merkelig følelse.
Men han er jo bare et menneske han også, selv om ja noe for seg selv på en veldig fin måte, smiler alltid med et litt lurt smil. Han takker meg hver gang jeg er på trening for at jeg har kommet.
Treningene blir jo selvfølgelig alltid avsluttet med ”sirkelen”. Her takker alle, alltid den som har instruert den treningen, partnerne de har trent sammen med, så sier de noe positivt om treningen. Vi blir også bedt om å si noe positivt om de vi har trent sammen med den dagen. Dette gir en fin positiv opplevelse av treningen.
Håper dere som har hatt vinterferie har hatt det fint og dere som ikke har det, at dere også har hatt det så bra dere kan.
Du vet du driver med Systema når:
- Du kan si når siste trening var, på fargen på blåmerkene.
- Det føles som om noe mangler, når du ikke har noen blåmerker.
Love form Toronto.
Savner dere alle.
Aksel J
Leserbrev fra Toronto. 01.03.09
Dagene har gått med til å bli kjent på det nye stedet.
Mandag var jeg og handlet på et inn i H….. svært kjøpesenter, gikk meg nesten vill der inne. Dette får jo Farmandstredet til å se ut som en liten utedass, det største jeg noen gang har vært inne i alle fall! Men sånn er det jo bare her, alt er litt større enn hjemme. Treningene denne uka har vært bevegelse, bevegelse og atter bevegelse. Selv om på tirsdag fikk jeg kjenne hva Vladimir er god for, da fikk jeg en liten oppvisning i ydmykelse på høyt plan. Han slo heldigvis ikke så hardt at jeg ikke våget å gå på mer. Jeg fikk en vel fortjent massasje av han etterpå da. Men jeg kjente allikevel dagen etter at jeg hadde gjennomgått noe spesielt på treningen dagen før ja. På trening på onsdag stoppet Vladimir meg før jeg gikk og ba meg med sitt hyggelige smil, komme på formiddagstreningen dagen etter, på torsdag. Jeg sa da at jeg må se på økonomien først, dette koster vet dere. Men han sa bare, ikke tenk på det bare kom. Hva var dette for noe? Må innrømme at det gikk noen tanker gjennom hodet mitt, på veien til der jeg bor, den kvelden. Ba han meg komme fordi han synes jeg er så dårlig at jeg trenger det, eller er det fordi han synes jeg er god nok til å komme? Får vel ikke svaret på det noen gang men skitt heller hva gjør vel det, han ba meg, uansett så ser jeg positivt på det.
Så på trening, fortsetter der vi slapp fra dagen før. Men i dag er jeg så heldig at jeg får trene mye sammen med Adam, en av de verdensberømte Systema tvillingene, utrolig god, ydmyk, snill og forsiktig, men det ga seg fort når han merket at jeg tålte litt slag, he he. Han virket virkelig interessert i å lære meg noe. fikk en del skryt av han også, veldig morsomt for en gammel nordmann, jeg skal lime meg til de guttene på treningene heretter. Litt mot slutten av treningen var det to stykker som braket sammen, på alvor altså. Han ene fikk skikkelig juling, en tulling forresten jeg trente med han på begynnelsen av treningen og det var helt håpløst, han skjønte ingenting. Men han tålte ikke at han andre slo han hardere, så han tok igjen og da smalt det, det endte med at han fikk brukket nese og et kutt i hodet på 4-5cm etter ett nydelig kne i hodet på vei ned. Vladimir stoppen dem til slutt. Men han sa han ikke brydde seg om at det skjedde, han likte det. Så gikk alt tilbake til det normale.
Gikk derfra glad og fornøyd med treningen. Skal spise og slappe av før det er en ny økt til kvelden. Dagen etter er jeg litt sliten etter gårsdagen med to harde treninger. Men det er deilig å kjenne at jeg har brukt kroppen. Det høres sikkert rart ut å bli sliten av å bevege seg på gulvet. Men det er jammen slitsomt når det er konstant i to ganger en og en halv time. Det er ikke vanlig sliten som om jeg skulle ha jobbet hardt en hel dag, det er på en måte avslappende. Føler meg veldig vel og løs i kroppen.
De siste dagene har vært veldig kalde her så det har ikke blitt mye annet enn trening og lesing på meg. Et par turer for å handle litt er det eneste, ikke så mye å gjøre, annet enn trene, spise og sove, også skriver jeg litt om det jeg opplever på treningene og tanker rundt det. Tanker jeg tenkte jeg kanskje ville dele med dere vist dere er interessert i å vite hva som svirrer rundt i hodet på en gammel Systema frik.
Du vet du trener Systema når:
- Et møte på jobben din er ferdig og du roper, ”ok gutter, rull ut”
- Du faktisk ruller baklengs ut fra møterommet.
Leserbrev fra Toronto: 07.03.09
Denne uka startet veldig kjølig, helt ned i over 30 blå effektivt, på det aller kaldeste. Det ble bedre utover tirsdagen ettermiddag og onsdagen, vinden avtok en god del, det vil si den ble så godt som borte. Onsdagen ble helmaks 0 grader og stille. Men det var jo bra med litt dårlig vær, da fikk jeg jo gjort unna noe av det ”huslige”, vaska litt trenings tøy blant annet, det trengs å gjøres det også for nå var jeg tom for T-skjorter, Boksere og sokker. Au da gutter ikke si noe om dette til Marit kona mi, det kan komme mye dårlig ut av det vet dere. Men uka sluttet med 8-10 varmegrader og regn, ikke lett å skjønne seg på været her i Canada. Nok om det, treningen denne uken har gått veldig bra, jeg føler at jeg på en måte er på vei til noe. Mr. Vladimir har gitt meg mye bra tilbakemeldinger, jeg måtte til og med vise noen bevegelser for hele gjengen på den første formiddagstreningen denne uken. Og da var Systema tvillingene der også. Og kommentaren til Vlad var bare ”sånn skal dere gjøre det gutter, sett igang”, kuuult. Det varmer et gammelt Systemafrik hjerte. Det samme skjedde med meg på kveldstreningen. Tror Vladimir liker det jeg gjør også når det gjelder bevegelser, han er en del og kikker på hva jeg gjør når vi trener.
Jeg føler også nå at nivåforskjellen på meg og de gode her er på vei til å bli mindre, det er deilig å føle at det går fremover. Har blitt veldig godt kjent med en Australiener, Dugal heter han. Dugal er her av samme grunn som meg, for å trene med Vasiliev men han skal være her et halvt år, heldiggrisen. Han sliter med treningsmengden, så han trener ikke fullt alle dagene. Kjenner det jeg også, men bare i en muskel i ryggen, der er jeg jo vant til å ha vondt så det bryr meg ikke veldig, det er jo bare å puste er det ikke? Onsdag og kveldstrening, snakket litt med vlad og Koral før trening, Koral er en annen jeg har blitt veldig godt kjent med, han er opprinnelig fra Tyrkia, vi kom innpå hvorfor jeg liker generelt bevegelse men spesielt bakkebevegelser så godt. Forklarte han hvordan jeg tenker i forhold til hvor begrenset bevegelsene dine blir på bakken ifht til stående. Han ble imponert over tankene mine. Vi har skikkelig funnet tonen, det er veldig artig. Senere på treningen når vi holdt på med bevegelser på gulvet da hører jeg fra andre siden av lokalet, ”Aksel, can you show how to do it” det var Vladimir med sin rustne russisk engelsk, han ville jeg skulle vise de andre bevegelsene jeg holdt på med midt på gulvet, der var jeg fra lille Tønsberg, i verdensmetropolen Toronto og må vise de som har trent med Vlad mye lengre enn meg, Kjempe morsomt, tror han synes jeg er i hvert fall er litt god på bevegelse.☺ Slik har det vært ved flere tilfeller denne uka.
På onsdags treningen hadde jeg en utrolig opplevelse med puste øvelsene vi holdt på med. Startet treningen med pusting, inn og ut av forskjellige kroppsdeler.
Mens jeg ligger og puster kjenner jeg plutselig at når jeg pustet ut gjennom bena at det begynte å sitre i føttene, videre til når vi pustet ut armene, som om etter at en arm har sovet. Når jeg reiste meg for å gå, som var neste tingen vi skulle gjøre, greide jeg ikke gå rett fordi jeg var så slapp/avslappet. Helt utrolig, jeg lurte jo, så nysgjerrig som jeg er på hva som skjer med kroppen, når jeg oppdager noe nytt.
Snakket med Vlad om dette etter treningen, og som vanlig kommer det et svar som er, ja noen ganger tror jeg nesten han er litt rar.
Svaret var ”jeg trodde ikke du ville fatte det konseptet så fort” jeg har tydeligvis skjønt det. Vi snakket om dette etter en tidligere trening, hvor jeg spurte han om hvordan man egentlig gjør det. Han forklarte meg sånn nesten hva som må gjøres, men ikke alt, det gjør han aldri. Så nå er det bare å jobbe med det så jeg får det til i alle kroppsdeler, det er ikke lett dette her dere, får det ikke helt til hver gang jeg forsøker. Denne uka her har bevegelse og pust vært fokus, treningene har vært så harde at alt av tøy jeg har på meg er kliss vått av svette. Men etter at pusteøvelsene på slutten av treningen er ferdig, er jeg nesten like fin som når jeg startet, føles nesten som om jeg kunne ha fortsatt en time til uten problemer. Og det er måten vi har avsluttet treningene denne uka, deilig.
Helgen blir brukt til inne tjeneste igjen på grunn av dårlig vær. Eller dårlig vær det er bare regn, det er ikke så kaldt lenger. Jeg skal også ut på lørdag med noen av gutta på treningen å se på UFC kamp, Rampage Jackson mot Jardine tror jeg det var, litt usikker på hvor det blir Koral, han Tyrkiske jeg har blitt godt kjent med,skulle finne et sted hvor de sendte det på storskjerm. Dette kan bli ålreit, fint å bli kjent med de gutta her på en litt annen måte enn bare treningen. Koser meg her nå!!!!! Noen små blåmerker og ryggen da som er på vei til å bli bedre, ellers alt ok.
Jeg har også bestemt meg for å bli ut mars, så får vi se når vi kommer til neste måned om pengene rekker lenger.
Om det er noe spesielt dere vil vite, lurer på og har lyst å spørre om, eller bare vil si, så send en e-post da vel. Adr: akselj@vfk.no
Du vet du trener Systema når:
- Trangen til å rulle og leke deg på gulvet, kommer over deg i tide og utide.
- Du unnviker at kona eller kjæresten din tar etter deg.
Sjallabais fra Toronto.
Gøy å se dere på Youtube, søte er dere. Savner dere.
Aksel.
Leserbrev fra Toronto uke: 11, 15.03.09
Dette er litt merkelig, Toronto feiret sin 175 års dag nå i helgen. Det er ikke mulig å feire uten at det er merkbart vel, men jo da det har de klart her i verdensmetropolen Toronto. Jeg var jo ute og spiste med noen av gutta på lørdag kveld, det var ikke noe som var synelig i forhold til dette i alle fall ikke som jeg kunne se, merkelig!
Treningen denne uken har vært veldig fin, hard men allikevel har pustingen gitt meg en følelse av at det ikke har vært så hardt. Bevegelse, bevegelse og atter bevegelse med konstant pusting og avslapping. Det er deilig å bevege seg, selv om det er slitsomt også når det er konstant i halvannen time, to ganger om dagen. På tirsdag kom en dere vil bli bedre kjent med til våren, nemlig Manolakakis. Med en gang jeg så han tenkte jeg, han må jeg bare hilse på. En utrulig hyggelig å fin fyr. Han ba meg straks å komme til klubben hans når jeg hadde tid. Dugal og jeg ble enige om at det skal vi gjøre, når sjansen byr seg. Det som var litt rart, var at Dugal og jeg satt på mattene før treningen og pratet om Manny og at vi kanskje skulle ta en tur dit.
Som vår alles Alex Kostic ville ha sagt det ”its a sign” he he.
Når jeg våknet på onsdag morgen var jeg noe helt jævlig stiv i overkroppen, som ett belte rundt i høyde med mellomgulvet. Jeg brukte halve formiddagen på å løse det opp. Lurte jo selvfølgelig på hva dette var for noe. På kvelds treningen denne dagen kom Vlad bort til meg å spør om hvordan jeg føler meg i kroppen. Fortalte han om opplevelsen på morgenen. Det var derfor jeg spør deg sier han, jeg viste det ville bli sånn, HÆ hvorfor? Vlad sa det var fordi vi ikke frigjorde oss for det vi gjorde på slutten i går kveld, etter en hard trening var det slag, mye slag, mye harde slag. Men kvitt oss med det vi gjør skal vi gjøre i kveld sa han, så da blir du bra. Som han sier det på sin litt artige måte ”nåt to wory, it vill bi fain” skikkelig russer engelsk. Det ble som han sa. På torsdag morgen spurte vlad hvordan det går igjen, han er veldig opptatt av hvordan det går med dugal og meg, som trener hver dag. Fortalte Vlad når han spurte meg hvordan det gikk, at jeg ikke hadde sovet godt. Vet ikke hvorfor men fikk bare ikke sove. Til dette var svaret, ” det er fullmåne, da skjer sånne ting, kan ikke forklare det, men du må be til Gud, veldig stille, be om tilgivelse, om og om igjen og så sovner du”. He he he han skulle vist hvem han sa det til, jeg hadde ikke fått sove av å be til han der hva han nå kalt han. Etter denne treningen avtalte jeg med noen fra treningen at vi skulle spise lunsj sammen, det ble med Dugal fra Australia, paret som har Down Town Systema og Frank Arias, en annen som har en klubb i Toronto. Kult.
Snakket om alt mulig fra bygging til Systema og fotball og mye mer som sikkert ikke er så interessant. Selvfølgelig gikk praten om helgas seminar, som jeg som den eneste som var der, fikk plass på utenom Frank da. Når jeg spurte Vlad om dette seminaret, viste han ikke om det var fullt, jeg skulle få beskjed dagen etter. Når jeg snakket med han neste dag sa han at det var fullt men når han kom hjem den dagen, ringte det en og meldte avbud, så da fikk jeg den siste plassen ha ha ha ha ha, snakk om flaks!!!! De jeg spiste lunsj sammen var rimelig misunnelige.
Dugal, Frank og jeg snakket om at vi skal forsøke å få til en tur til Mannys gym til uken, for å se hva han driver med om dagen, jeg håper virkelig at vi skal greie å få til det. Hadde vært kult å trene sammen med han, hos han.
Sånn går no dagan her i Toronto, trene, spise og sove ikke mye annet å gjøre.
Det er jo selvfølgelig masse å gjøre, men det er ikke så veldig interessant etter to harde treninger på dagen og trening igjen dagen etter. Selv om vi puster så vi er i fin form etter trening så kjenner jeg det på kroppen at jeg gjør noe, prøver å sove en halvtime - times tid på dagen mellom treningene, det er ikke alltid lett å få til. Jeg jobber jo litt også mens jeg er her også, har tatt med meg ting og tang fra jobben. Så kom lørdag og seminaret, masse folk fra hele verden he he Canada, Amerika og Norge. Dette ble det gjort litt ut av på slutten av seminaret, to fra Florida Dave Merrel og en annen som har klubb der nede. Og Aksel fra Norge, vi måtte reise oss så alle kunne se hvem vi var. Det er litt rart, det virker som om de er stolte av å ha folk fra lille Norge hos seg, morsomt de har jo folk fra hele verden der.
Fikk også på seminaret kjenne på hva Vlad har å by på. Han snakket med meg og en annen om å gå rett på målet, ikke masse fansy tull, vekk med angrepet å rett på. Han ville vise dette til alle sammen og valgte å vise det på meg, han skulle absolutt ha meg til å miste kniven, men det ville ikke jeg, så da fikk jeg der etter. I samme slengen som han gjorde dette viste han også hvordan manipulere meg til å slippe kniven gjennom å slå på punkter med kniven. Men jeg hadde bestemt meg for at det skulle han ikke få gratis. Det syntes på armen min på kvelden for å si det sånn, fargerik var den. Håper han fikk dette på film så det er mulig å se på det senere. Det som er litt morsomt er at jeg stakk han i ryggen med kniven min, litt overasket virket det som, med sitt vanlige lille ”opps”, stopper han opp litt og liksom kjenner etter hva det er, så tar han igjen med ett hardt stikk i brystet. Jeg fikk mange klapp på skulderen etter seminaret hvor kommentaren var ”du tåler veldig mye, du er tøff”. Så ja det var verdt hver eneste krone dette seminaret, selv om det gjør vondt i både armer og ben i dag også. Jeg skal gå meg en tur å puste, da går det over tenker jeg.
Du vet du driver med Systema når:
- Vennene dine går forbi deg uten å slå, mens du lurer på hvor det har blitt av kjærligheten.
- Noen spør deg om råd på et hvilket som helst problem, hvor du starter svaret ditt med ”slapp av, pust og beveg deg”.
Håper dere har det bra alle sammen.
Det har nemlig jeg!!
Hilsen fra Aksel i Toronto.
Leserbrev fra Toronto 5.
Det er mandag og denne uka her er det vår ferie i Canada eller mars ferie som de kaller det her. Det er roligere i trafikken, litt mindre folk i gatene og mindre folk i butikkene ikke minst, lettere å handle. Her kan køene være rimelig lange. Det er deilig at det er litt bedre i butikken. Treningen i dag gikk veldig lett, alt stemte på en måte, fikk masse bra tilbakemeldinger fra Vlad og de jeg trente sammen med. Deilig at det begynner å stemme litt igjen. Føler ikke at det har vært bare lett å komme inn i det slik det er her, de som trener her er vanskelige å trene med, de er redde og trekker seg tidlig. Det er ikke som hjemme hvor angrepene kommer hele veien gjennom. Men det er en del av det dette her også.
Jeg får bare slappe av, puste og bevege meg hele tiden he he.
Tirsdag og trening på morgenen. Sov litt lenge i dag, 0930 men et var deilig. Spiste en bedre frokost og gikk på treningen. men når jeg kommer dit, står alt på hodet, varmtvannstanken som står i et kott i ”gangen” var gått i stykker. Vet ikke helt hva det var som var galt men det var vann utover store deler av gulvet. Hele gangen har vegg til vegg teppe som var kliss vått. Det var ikke noe problem for treningen, de mattene som var tatt av for å lufte la vi bare på plass igjen. Vi tok bare av mattene etter treningen så de fikk luftet ut fuktigheten i teppet som også ligger under mattene i treningslokalet. Spiste en lett lunsj etter treningen med Dugal og Frank, Sushi var på menyen i dag, men det skal være helt klart, jeg kommer ikke til å springe til neste lunsj om det er Sushi på plakaten, for å si det sånn.
Bra trening på kvelden i dag i forhold til ryggen min, masse jobb med skuldrene og øvre del av ryggen. Tøyning, strekking og massasje, knallhard massasje. Når vi var ferdig kom også en av gutta bort til meg og tilbød meg en ryggmassasje, selvfølgelig takket jeg ja. Han fikk tråkket løst mye bak i ryggen min, det knaket og braket godt, deilig. Var god og løs øverst i ryggen på vei tilbake til der jeg bor.
Våkner tidlig, står opp og sjekker e-posten min og merker med glede at ryggen min er i godt hold. Ja da, det var en melding fra Duogall (riktig skrevet nå) der med retningsanvisning til gymmen til Manny. Spiste kjapt frokost og gikk til bussen med en gang. Tok først buss til Finch Subway stasjon. Så tog sydover derfra til Bloor Subway stasjon, videre østover derfra til Donland og buss derfra til Cosburn og Donlands Avenue gata hvor gymmen til Manny er.
Det tok nesten en og en halv time. Men det var det vært, veldig hyggelig å være der å trene. Litt annerledes øvelser enn hos Vlad. Og noen anspente fyrer som ikke var lett og jobbe med. Etter trening satt vi og pratet litt med Manny og gutta, hyggelig. Men vi måtte komme oss videre. Mens Duogall og jeg stod og ventet på bussen ”hjem” fant vi ut at vi går heller og klipper oss i en salong ved siden av gymmen til Manny. Det var en stund å vente på bussen allikevel. Så vi gikk dit og klippet oss. To veldig hyggelige Engelske gutter eide sjappa, vi pratet og kødda mens vi fikk klippet oss. Duogall var veldig trett og ville bare hjem og legge seg. Vi tok bussen et stykke sammen, så skilte vi lag ved Bloor. Jeg reiste tilbake og spiste en enorm lunsj, jeg hadde blitt veldig sulten av all reisingen.
Kveldstrening hos Vlad igjen, bra trening. Jobbet mye med slag, gi og ta slag. På slutten av treningen hvor jeg vel var litt uoppmerksom, fikk jeg ett slag fra Koral i brystet så jeg trodde jeg hadde brukket et ribben. Det gjorde så vondt at jeg ble svimmel med en gang. Jeg fikk hentet meg inn med pusting og kom mer eller mindre til meg selv. Vlad lurte fælt på hva som var skjedd. Fikk noe fra Vlad jeg kunne smøre på der det gjorde vondt, men ja ja, jeg vet ikke, jeg har jo mine egne metoder i forhold til sånne ting. Det var ikke brukket, det ble jeg fort klar over. Tror nok bare det er et litt hardt skviset muskelfeste som blir veldig ømt i noen dager, kanskje et par uker. Må nok være litt forsiktig på treningene de nærmeste dagene, så går det bra.
Våkner noe mør i brystet etter i går kveld, bruker litt tid på å komme opp. Slapper av og kjenner etter hvordan det er. Ikke så ille som jeg hadde trodd. Da har jeg jo også vært våken et par tre ganger i løpet av natten og jobbet med det. Morgen trening, Dougall gir meg en massasje og kjenner at ribbena er dratt ut av stilling pga spenninger i muskulaturen.
Gir han litt instruksjoner på hvordan han kan løse det opp. Og det blir mye bedre. Greier nå og slappe av og bevege meg godt. Resten av treningen går veldig bra helt til Vlad finner ut at jeg får vondt når jeg ler. Da blir det mye tull og gøy fra han for å få meg til å le. Men han gir igjen med en avslappende massasje på rygg og bryst som gjør det ennå bedre. En utrolig fyr denne Vladimir Vasiliev. Når Vlad er og lager litt morsomheter, spør jeg han på fleip om han ikke kan skrive bok om Systema. Han stopper opp og tenker i noen sekunder og svarer, det kan jeg ikke, det er ikke noe å skrive om. Det er jo bare noen få prinsipper, det ville det jo ikke blitt noe bok av. Min opplevelse og forståelse av Systema er ikke den samme du har, det er din egen. Hm det var et uventet svar. Men når han har sagt det er det jo nettopp det det handler om, din forståelse av din kropp med dens muligheter og begrensninger, og ditt eget ”system” i forhold til dette.
Etter treningen går jeg og spiser en lett lunsj med Dougall og Frank, går innom et sted for å kjøpe smertestillende/bedøvende salve for å få slappet av helt. Går så hjem og slapper av og sover litt før kveldstreningen, som for øvrig går veldig bra. Fredag, våknet av vekkeklokka på telefonen, men var så trøtt og sliten at jeg slo den av og la meg til å sove igjen. Våknet opp ved 1000 tiden og stod opp. Knall vær ute. Gikk og handlet, på det store supermarkedet.
Spiste en god hjemmelaget kylling og tomatsuppe og slappet av til jeg skulle på trening. Snakket med Fredrik sønnen min på MSN videotelefon samtale, veldig koselig å se og prate med han.
Treningen ble holdt av Aleksi en av de elevene som har vært lengst hos Vlad, veldig bra trening for øvrig. Avtalte med Koral at jeg kunne få bli med han og e par gode venner til Niagara fallene på søndag, det blir sikkert kult og se, jeg har jo sett det på film. Det skal bli tøft å se det i virkeligheten. Og det var det, en utrolig opplevelse å se dette i virkeligheten. Storslått syn var det, mye større og villere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har trodd at det er 40-50meter fall, men det er over 80meter sa de jeg var med, det er høyt. Det var en skur av vann fra fossen som drev over oss store deler av området hvor utsiktspunktene ligger. Vått og kaldt, det var ikke akkurat sommervarme når vi kom opp dit, kald vind dro vannet opp over 80meter og slapp det i hodet på oss, ufyselig kaldt og vått.
Været ble bedre etter hvert, på veien tilbake til Toronto ble det deilig og varmt.
Vi reiste innom en liten fredet by ved navn Niagara By The Lake. Liten og koselig. Her tok vi lunsj før vi kjørte videre. En fin dag i Canada ☺
Du vet du driver med Systema når:
- Kroppen din er dekket med skrubbsår og blåmerker, selv om du ikke har vært i en ulykke.
- Du tror at Ivan Draco (Rocky) virkelig var Russer, og at Rocky aldri ville ha truffet han. Men at Ivan bare hadde trengt et par ”Ryabko” slag for å gulve Rocky.
Vær hilset fra Toronto, kos dere.
Hilsen Aksel.
Leserbrev fra Toronto 6.
Mandag og fint vær, som en deilig Norsk vårdag i mai. Vasker litt klær og rom igjen da, ikke bra dette her men det må jo gjøres. Handler litt mat også, huff føler meg som en jæ… husmor. Treningen på kvelden er veldig bra, snakket lenge med Vlad før treningen om hvordan han legger opp treningene. Han gjør det ikke, han planlegger aldri en trening. Vlad sier, Systema er å ikke planlegge, man må se eller føle hva de som er og trener har behov for der og da. Han fortalte at når han trente i Russland var det bare å begynne å trene når du kom, med det du hadde lyst til å holde på med. Det er derfor viktig å se om de trenger en hard trening, bare bevegelse, er de slitne etter en hard arbeidsuke, stående eller på gulvet, det vet du aldri før du har prøvd ut hva som skjer for eksempel under oppvarmingen. Du må kanskje gjøre noe for og få opp tempoet, kanskje du må roe dem ned i forhold til hva du ser de trenger og holde på mer med. Om du har planlagt noe da er det kanskje vanskelig å få til dette.
Tirsdag og morgen trening, bra trening igjen. Det som ikke var så bra er at jeg begynner å tro at ribbenet er bristet. Dougall dyttet meg i brystet og da kjente jeg hvor vondt og sårt det virkelig er. Det ville ikke vært så jæ….. vont om det bare var muskulært. Fikk hentet meg inn med pusting, fortsatte sammen med Dougall og der satt den igjen, denne gangen slo han meg rett på det ribbenet jeg har vondt. Fytte inn i gamperæva og det gjorde vondt. Måtte virkelig ta meg sammen for ikke å gi helt opp, pustet lenge før jeg kom helt til meg selv. Dougall masserte skulderen og området rundt der det mest sannsynlig er bristet og fikk roet muskulaturen såpass at jeg fikk slappet av. Fikk hentet meg inn og fortsatte å trene og grapple med bristet ribben. Jeg grapplet med Frank Arias en instruktør som har klubb et annet sted i Toronto, hvor han underviser i grappling for MMA fyrer. Etter å ha tap’et han ut to ganger, ga han seg. Takk og pris for det for jeg hadde veldig vondt. Vlad sa han skulle fikse det etter treningen, fikk en veldig rolig og avslappende massasje som ga gode resultater. Jeg er noe reservert i forhold til dette, det er ikke bra. Må forsøke å beskytte stedet bedre når jeg trener. Vi får se på kveldstreningen hvordan det går.
Tar det veldig rolig på kveldstreningen, så det går veldig fint. Ikke noe grappling eller noe harde greier, bra. Greier veldig bra og trene uten å få noe særlig vont de påfølgende dagene. Selv om det ikke gjør så vondt, blir det til at jeg ubevist spenner muskulaturen i området rundt. Må løse opp dette etter hver trening, det er ikke noe problem det er jo så mange hyggelige folk her, som er villige til å hjelpe meg. nesten som å være hjemme på Herstad å trene med dere he he.
Jeg spiste lunsj med Frank A og en annen bekjent av Frank fra Virginia USA Richard som var i Toronto for å trene til over helgen. Mens vi spiser går jo praten om, som dere sikkert har skjønt allerede Systema, vi kom også inn på bakkearbeid selvfølgelig, skjønner ikke helt hvorfor he he. Frank var imponert (eller irritert) over hva jeg hadde gjort med han på treningen og spurte meg om jeg ville trene noen timer sammen med han, i hans gym for å dele noe av det jeg hadde i forhold til bakkearbeid. Hva? Jeg lære bort noe til en Systema instruktør gjennom flere år, er’u gæær’n. selvfølgelig ville jeg det. Dette er kjempe gøy gutter, lille Systema Norge er på kartet he he.
Dette er jo nesten som en drøm, er i Toronto ved kilden, får være med på alt dette. Samtidig som jeg blir sett på som god på noe jeg liker så godt. Det er nesten så jeg ikke kjenner at jeg har bristet ribbenet. Jeg er veldig gøy at jeg kan dele dette med dere på denne måten, en stor, stor opplevelse for en liten gammel Systema nerd fra Norge. Men når det er sagt, blir jeg minnet om at dette ikke er noen drøm når jeg får en omgang deng av Vlad, det er helt virkelig. Han har brukt meg mye til demonstrasjoner i det siste, selv om jeg sliter med ribben.
Han har så kontroll den mannen at det ikke er noe problem egentlig. Jeg tar heller en omgang deng av han enn å trene med noen av de andre gutta her.
Det er nesten så jeg føler meg trygg når jeg er innenfor rekkevidde av alle Vlad’s våpen. Noen ganger kjennes det ut som det er mer enn dobbelt så mange som hos en annen normal person, vist dere skjønner hva jeg mener. Jeg viste ikke at det var mulig å få juling på så mange forskjellige måter ha ha ha ha. Det går fortsatt bra med brystet, men på fredagen sa ryggen, stopp opp litt. Gikk en tur på formiddagen på over 4 timer for å få slappet av og få spenningene i muskulaturen til å slippe. Ryggen ble bedre av turen men jeg ble veldig utkjørt av det, fikk en reaksjon av dette og ble helt sinnssykt trett. Resten av dagen sov jeg og slappet av. Ingen trening denne kvelden, det var godt å få slappet ordentlig av. Lørdagstreningen ble veldig bra, ingen problemer med ryggen, litt støl mellom skulderbladene bare. Det er meldt helt sykt bra vær denne lørdagen, jeg skal benytte sjansen til å gå og roe ryggen. det er også UFC på tv hele lørdagen, jeg mener hele, fra kl 09 om morgenen til 24.00 så når jeg ikke er ute og går vet dere vel hva annet jeg skal finne på. På vei tilbake fra trening, kjøper jeg en sinnssykt stor biff jeg marinerer og lager til middag på kvelden, i pausen mellom UFC kampene. Blei god og mett ja. I morgen er det meldt regnvær, så da blir det inne dag tror jeg.
For øvrig har jeg bestemt meg for å bli ut april måned også, det blir fint. I hvert fall for meg, verre for dere der hjemme med all snøen som nylig kom he he he. Koser meg fortsatt.
Stå på gutter, måk snø!!! (fin trening he he)
Hilsen fra en sol fylt, vårlig Toronto.
Aksel.
Du vet du trener Systema når:
- Du blir ferska på badet av kona de, i å se deg i speilet mens du slår deg selv i Solar Plexus.
- Du ber din sønn angripe deg med kniv på en offentlig plass, en strand eller lignende full av mennesker. (kona kommer aldri til å tilgi meg denne).
- Du sitter i en badstue etter en beinhard slagtrening full av blåmerker, og lurer på om du skal gidde å fortelle alle som stirrer, hvordan du fikk merkene. Eller om du skal fortelle dem noen ”sinnssyke” historier.
Leserbrev fra Toronto 7.
Nu uke og nye muligheter, fikk trent hos Manny på mandag formiddag. Det var veldig bra, fikk bra tilbakemelding av han etter en lengre seanse hvor jeg forsøkte å angripe han. Han var imponert over hvor bevegelig jeg var når han holdt på med meg. Også pusten min, den var veldig bra sa han, men det er jo pga av at vlad har peset det å puste så veldig. Manny er en utrolig god instruktør, han tar seg virkelig god tid til deg når du lurer på noe. Han virker oppriktig opptatt av at du skal ha forstått det han forklarer. Den måten Manny er på er litt befriende når du er vant til Vlad sin måte og gjøre det på, med halve svar og prøv deg frem selv metoden. Dere har virkelig noe å se frem til når han kommer til dere der hjemme. Tror nok dere kommer til å lære mye av han. Kveldstreningen hos Vlad med Max var bra også, fikk tap’et ut et par av de som har vært der lengst hi hi, det er deilig det. Det skal jo egentlig ikke være på den måten. Men det er veldig givende når jeg legger så mye arbeid, tid og penger i dette og se at det gir noe tilbake. Hvert fall når de etter treningen sier de har og kan lære mye på bakken av meg. Dette gir litt mer på treningene på den måten at de som har vært der lengst bruker hverandre som partnere. Jeg har forsøkt å komme sammen med noen av dem, men det er ikke lett. Nå blir det mer og mer sånn at når det er Grappling, vil de rulle med meg. Dette skal jo jeg få benyttet meg av mer nå som de utnytter meg he he. Jeg skal også bruke dem som partnere når vi skal gjør noe annet enn bakkearbeid, det må være lov vel?
I dag tirsdag er Vlad tilbake håper jeg, ikke det at jeg ikke liker Max og at han holder treningene. Det er litt spesielt og trene med Vlad synes jeg, det er jo derfor jeg er her. Det er han, i et veldig godt humør. Vitser og ler, en av morsomhetene han kom med var om meg og nordmenn. Han lurte på om vi viste hvorfor jeg var så høy, vi har så lite sol i Norge så vi strekker oss etter det lille vi har. Men så slår han til med noe jeg trodde han ikke kom til å gjøre narr av. Han spurte om vi viste hvorfor russerne var så lave, jo det var fordi kommunistpartiet var deres sol i lang tid, og da slapp de og strekke seg etter noe som helst ha ha ha ha. Vlad har vært i veldig godt humør hele uken, det har vi fått igjen for på treningene. Han har vist oss noen nye ting, det har vært litt roligere treninger og det er bra for meg som har vært hos Manny både mandag og onsdag formiddag det blir nemmelig 10 treninger på 6 dager.
Det er noe rart med gymmen til Manny, har Dougall og jeg funnet ut, vi er helt tappet for energi når vi har vært der. Dette er selv om vi ikke har hatt noen hardere treninger en vi pleier hos Vlad. Det pleier ikke å være det, vi er bare helt tomme når vi går derfra, rar følelse dette her. Det at både jeg og Dougall kjenner det samme gjør det ikke noe mindre rart.
Ble med Dougall til det gamle stedet han bodde, før han skulle passe på huset til de som driver Systema Down Town. De er på reise til Nepal for at det ene barnet deres som de har adoptert, skulle få kjennskap til sin opprinnelige kultur. Mens han passet huset, begynte de andre på det stedet han bodde å pusse opp så han ikke har noe sted å bo når de andre kommer hjem fra Nepal på lørdag, kult gjort hæ. Her traff vi noen av de ”eldre” elevene til Manny, veldig hyggelige folk. De var håndverkere alle tre så vi hadde litt og snakke om. De hjalp de som hadde huset der Dougall bodde. Jeg fikk snakket litt drit om byggemåten deres, den er jo helt utrolig ræva. Men heldigvis for Dougall har han har greid å ordne seg et sted å bo nå. Reiste så tilbake til der jeg bor og slappet av til trening på kvelden.
Torsdag og trening to ganger i dag igjen, skal bare slappe av mellom treningene, spiste lunsj med Dougall og frank i dag, var veldig sliten, gikk tilbake der jeg bor og sov en times tid før kveldstreningen. Fikk en dundrende hodepine mot slutten på kveldstreningen. En utrolig massasje på slutten av treningen av Vlad fikk den til å gå over. Når jeg gikk hjem fra treningen føltes hele den ene siden ut som bly, merkelig, har ikke fått snakket med Vlad om det men det må jeg.
Har snakket en del med gutta om gode steder å spise her i Toronto, men kan ikke finne noe bra sted. De skryter av den ene etter den andre restauranten, men jeg synes ikke de er noe bra. Da jeg snakket med en som heter Shyrus om dette, Shyrus er en jeg prater mye med på formiddagstreningene. Ville Shyrus ta meg med på en bra restaurant til helgen, han sa han viste om minst 50 bra steder. Ja, vi får nå se da, om det er sant. Vi skal på Koreansk Barbeque he he, det er det beste sa han. Fredag og bare en trening, slappet av og fikk jobbet litt igjen. Skulle ha gjort mer av det men, nei det er bedre å trene. Er i mye bedre form i dag enn i går. Deilig å slappe av litt mellom slagene.
Lørdag og trening igjen, bakkearbeid det er deilig å avslutte uka på denne måten når jeg fikk slike partnere som denne gangen, bare rullet rolig og beveget oss nesten hele treningen. Avsluttet med kniv på bakken. Så var det kaffe med Max Shyrus og en av de andre gutta på Star bucks. Derfra dro Shyrus og jeg for å spise som jeg nevnte tidligere,Koreansk BBQ. Jeg skal si jeg ble positivt overrasket. Den var utrolig bra mat. Du Ola, de kinamat ete gildene vi har hatt i Kævlinge blir bare en lett junsj i forhold. Shyrus og jeg fikk et bord til 4 personer for oss selv, med en grill nedsenket på midten av bordet. Resten var fylt med en nydelig suppe til forrett, kjøtt, grønnsaker og alle tenkelige gode sterke sauser. Dette ble en meget vellykket mat opplevelse, og til dere som kjenner meg godt vet hvor høyt jeg verdsetter god mat.
Dro så dit jeg bor, skal bare slappe av resten av dagen og kvelden. Om Frank og Dougall orker skal vi trene i hele morgen, tror ikke de gjør det men det ville vært kult. Som jeg trodde orket de ikke. Men jeg reiste til Dougall i Down Town for å spise middag med han. Det var veldig koselig, ble noen øller også etter maten. Vi snakket om alt mulig men mest om Systema. Vi dro tilbake til der Dougall bor og hørte på musikk. Det ble sent så jeg ble over på sofaen der. Hadde en del og gjøre så jeg reiste opp til der jeg bor, når jeg kom opp av undergrunnsbane stasjonen fikk jeg meg en uhyggelig overraskelse. Det lå 5cm snø på bakken.
Ikke akkurat den vårlige Toronto som var Down Town i gå ettermiddag, med varmt deilig vær. Men det er vel som hjemme, kong vinters siste krampe trekning. Det er meldt bedre vær mot midten slutten av uken, så vi får se om det blir vår igjen.
Love from Toronto.
Ser frem til å komme hjem.
Aksel.
Du vet du trener Systema når:
- Du puster i takt med bevegelsene dine når du er ute og går, mens du forsøker på forskjellige måter å unnvike menneskene du møter.
- Du merker at du glipper over i en Russisk aksent, selv om du overhodet ikke snakker Russisk. Relaax or ai will hiit yo agien…..
- Du ser på alles positur, for å se om de har rett rygg og knekk i hoftene. Vist de ikke har det, må du gjøre en jobb av det å la være å rette på dem.
Leserbrev fra Toronto 8.
Ja nå har dere vel påskeferie der hjemme. Her er det ikke noe ferie nei, vi trener hele uken. Men det er jo det jeg er her for så det er bare bra. Mandagen går som vanlig med til å vaske og rydde. Litt redusert etter natten hos Dougall, men ellers er alt bare bra. Tirsdag er det trening og det er Frank Arias som holder treningen. Vlad er i kirken av en eller annen grunn, så frank fikk oppdraget.
På denne treningen kommer det en russer som vist nok ikke har vært der på et halvt år. Han teamer opp med en som har vært der toppen 6-8 ganger. Denne nye fyren, bruker han russeren til å skure gulvet med omtrent. Dette liker ikke noen av de som har vært der over lengre tid så de tar saken i egne hender og skurer gulvet med russeren. Dette liker selvfølgelig ikke frank, han bryter dem opp og stopper treningen og sier at om det er noen som vil sloss må det skje på utsiden og med han (Frank). Det blir helt stille i lokalet og Russeren gikk med halen mellom bena.
Onsdag og trening hos Manny, kom nesten en time for tidlig. Alt av busser og tog kom til tiden og da er det ikke noe problem. Tok en kopp kaffe i Kafeen som ligger ved siden av gymmen. Men der stoppet flaksen, hadde glemt treningsbuksa mi, måtte trene i ola buksa. Ikke at det gjør noe men det er jæ…. Irriterende. Fin trening var det i alle fall, med stor variasjon i hva vi gjorde. Fra stående bevegelse og stokk til frigjøringer fra låsegrep på bakken. Noe Dougall var glad for. Jeg ga han en kjapp innføring i hvordan jeg tenker i forhold til dette og viste han noen grunnleggende ting. Dette hjalp faktisk Dougall på treningen torsdag kveld, han tapet ut en fyr tre ganger og var kjempe fornøyd, det hadde aldri skjedd før. Dougall og jeg dro hjem til han og skulle se på fotballkamp. Både Dougall og jeg, selv om det er litt lenge siden for meg at det var veldig topp, er Liverpool fans. Liverpool - Chelsea. Dette ble for en gammel Liverpool fan, en forferdelig opplevelse, tap 1-3 auda!! Etter dette dro jeg tilbake til der jeg bor. En reise som var helt idiotisk. Alle togene fra King Stasjon til Finch, der jeg gikk på, til dit jeg skulle var forsinket. Bussene var forsinket også. Forsinkelsene var så store, at det var så vidt jeg rakk treningen hos vlad. Rakk akkurat innom for å skifte. Og ikke nok med det så har Vlad valgt å holde stengt på fredag kveld og lørdag. Men i all uflaksen så er det litt håp om bedre lykke. Lørdag holder Manny bevegelses seminar, gjett om ikke gamle Johansen gleder seg til det. Ikke nok med det så spurte Dougall og jeg Manny om å låne gymmen hans på fredag for å trene, siden Vlad holder stengt. Det var over hodet ikke noe problem for Manny. Så da er det i orden, det er bare å stå på. Som jeg pleier å si ”det faller på plass og ordner seg for snille gutter”. Om ikke det er nok så blir det ut å spise middag på Torontos etter sigende beste sjømat sted på søndag med noen av gutta, deilig. Torsdag og morgentrening hos Vlad. Jeg gikk veldig tidlig dit, men det var ikke noe problem fordi Adam og Brendan (tvillingene) var kommet allerede. De er to fine gutter blitt, de fortalte meg at det var de ikke før de traff Vlad. Snakket lenge med dem om hva Systema har gjort med dem som personer. Snakket også om hvordan de er nå som de er forandret, de får mye og spør Vlad mye om råd for det meste de lurer på. Antar de mangler en fars figur til å lede dem gjennom livene deres. De har god innsikt i Systema så det er morsomt å prate med dem. Så var det kveldstrening hvor vi som vi gjør noen ganger avslutter med Grappling. I kveld har Vlad bestemt seg for endelig å Grapple med meg. Dette pågår i nesten 15 min før han greier å tap’e meg ut. Etter å ha frigjort meg fra tre benlåser og et armdrag, må jeg gi etter for en benlås som var irriterende. Jeg stod over han og måtte flytte foten min litt for å få bedre balanse, det var det som skulle til for at han fikk løs benet mitt og fikk plass nok til å sette meg fast. Han sa jeg var en av de bedre han hadde grapplet med, Vlad sa at han slet virkelig med å få låst meg. He he he deilig å høre fra han at det ikke bare var en tur i parken. Både han og jeg var dyktig slitene etterpå, jeg må jo si at jeg hadde et par muligheter til å låse han også men greide ikke å få satt det før han glapp ut. Men at det pågikk i nesten 15 min, sier vel litt håper jeg. Og det var mange klapp på skuldrene fra de som stoppet opp for å se hvordan Vikingen greide seg mot Kosakken. De er imponert over bakkearbeidet mitt over her. Jeg må si jeg var veldig fornøyd med meg selv på vei hjem fra treningen denne kvelden. Jeg har kommet opp med flere driller etter denne seansen med vlad. Han sa til og med at han lærte noe av og Grapple med meg. En liten drøm er gått i oppfyllelse, jeg har rullet på gulvet med Vlad og faktisk gjort det i følge han veldig bra.
Det er et nydelig vær jeg våkner til på fredag morgen. Jeg kjenner det godt på kroppen etter treningen i går kveld, spesielt på baksiden av leggen der Vlad klemte når han låste meg. Reiser til der Dougall (King st.) bor for å møte han. Tar med en kopp kaffe fra StarBucks opp til han, så vi tar en kopp før vi reiser. Som Dougall sier så suger han på bakken, derfor skal jeg gi han noen tips om hvordan han kan bli noe bedre. Jeg har også laget noen driller han kan ta med seg hjem til Australia. Som han også sier så er det en glede å Grapple med en som holder så lenge med Vlad uten å gi seg. Etter to timer trening gir vi oss og Dougall takker meg for en som han sa utrolig opplevelse på gulvet. Vi går til der Dougall bodde tidligere for å hente det siste han hadde der. Det ble langt å gå, men som vanlig hadde vi mye å prate om så det var ikke noe problem. Dro tilbake til Dougall’s sted og slappet av før vi gikk for å spise litt. Ble over hos Dougall for å slippe å reise så langt i morgen tidlig til bevegelses seminaret til Manny. Dette var ikke det jeg håpet på, det var mer et seminar for fitness enn bevegelser som jeg håpet på, greit nok. Reiste til der jeg bor etter dette for å slappe av resten av helgen. Søndag blir det sjømat på menyen. Ja ja, da har jeg opplevd det også. Om dette var det beste stedet for sjømat i Toronto, anbefaler jeg dere om dere noen gang kommer hit, til ikke å spise sjømat. Jeg er veldig glad i sjømat og er kresen på det. Hjemme i gamle Tønsberg, er det om ikke bedre sjømat, i alle fall like bra. Jeg ser frem til å komme hjem igjen snart!
Har varmen kommet til dere nå?
Hilser fra varme vårlige Toronto :o)
Du vet du driver med Systema når:
- Du møter noen, som bare går rett forbi deg og ser en annen vei, samtidig som du merker at du har lyst til å slå dem, bare for å vise dem åpningen.
- Hver gang du klør deg i hodet, tenker du hvilket slag kunne jeg ha utført eller unnveket med denne bevegelsen.
- Det du lærer sønnen din på tolv, er short work. Hver gang du forsøker i kile han, slår han deg hardere enn de du trener med. (denne har jeg kjent selv)
Leserbrev fra Toronto 9.
Ja så var det enda en ny uke med nye muligheter. Dagene går som vanlig alt for fort, treningene er alt for korte, virker det som i alle fall. Ikke missforstå meg for treningene går sin vanlige gang. Vlad gjør som vanlig en formidabel jobb med å tilpasse treningene til de som er der og hva de trenger å trene på. Etter at jeg rullet med Vlad på gulvet forrigr uke, har han konsekvent brukt meg til å vise hva vi skal gjøre når det kommer til ting på bakken. Da mener jeg bevegelse og om det er noen driller i forhold til bakke arbeid og Grappling. Det virker også som om han har fått mer respekt for meg etter det. Nå snakker han mye med meg før trening, på trening og etter trening. Virker nesten som om han har bestemt seg for at han skal få meg til å forstå alt som han mener det skal/bør være. Mandagen rakk jeg ikke å komme meg til Manny, men onsdagen ryddet jeg unna alt så jeg skulle rekke det. kom meg på bussen sydover mot Finch Subway station, gikk in på toget og satt meg. Men det varte og det rakk før toget gikk. Plutselig kom det melding over høyttaler anlegget, om at det på neste stasjon var en person som hadde kastet seg foran toget så all togtrafikk sydover var stanset. Da var buss eneste løsning, fikk beskjed om at det ville bli satt opp busser for å erstatte togene. Etter tre kvarter kom det en buss som tok med seg 60 stykker maks. Hva er det da, når det stod mellom 500 – 1000 mennesker og ventet på å komme seg down town. Dette gikk ikke bra så jeg tok neste buss tilbake, gadd ikke stå der å vente på å ikke rekke treningen hos Manny. Det er ikke alltid at ting går som man ønsker, dette kunne jeg stresset meg opp for og forsøkt og funnet en måte å komme meg til Manny’s på. Det er ikke det som er systema måten, vær fornøyd med det du har og har oppnådd. Stress skaper spenninger, noe som er negativt for kroppen vår. Ja ja, så var det kveldstrening hos vlad. En knallhard trening, masse harde øvelser og driller. I kveld har han brukt meg når han vil vise ting. Nå er det nesten som han forsøker å bevise over for meg at han er sjefen. Jeg har ordentlig fått gjennomgå i kveld. På slutten av treningen paret jeg opp med Max, han som har treningen i helgene. Han sa han var usikker på om jeg holdt hele treningen på grunn av all julingen jeg fikk. Jeg viste ikke det var mulig å slå på så mange måter, på så mange forskjellige steder på en gang. Dette er jæv… hardt, jeg er helt utslitt etter treningen. Flere av gutta sa at de var overasket over at jeg var like hel når vi var ferdig. Kun en finger som er vond (den må tapes i morgen), det kjennes ut som om han har dratt den av og satt den på igjen. Resten kan jeg leve med, det er ikke noe ”problem” med slag mot kroppen, men de han gir meg bak ørene, i nakken og strupen er ikke deilig, men det går. Vlad skal heldigvis i kirken med storebror Valentin i morgen formiddag. Jeg fikk hilst på han etter treningen i dag når vi var ferdig, Vlad ville presentere meg for han. Når han er i kirken får han ikke banket meg i alle fall, detta ække no jævla påskeferie guttær, he he he.
Spiser lunsj med Dougall, frank og paret som driver Systema down town Poul og Jenn. Hyggelig, det blir mye snakk om treningen i dag siden Frank har holdt den. Det var arbeid på bakken, midtveis under treningen kunne jeg ikke dy meg lenger. Jeg måtte si det til Frank. Det vi holdt på med var å fremskaffe bevegelser hos den andre for å benytte oss av dette videre, og få flow med dette. Det var mange som slet med det. Jeg forklarte han noe som er veldig vesentlig i forhold til dette. Man får ikke en bevegelse hos den andre uten å fremskaffe den selv. Du må plassere kroppen sin på den måten at det blir lett og bevege deg og den andre. Først da kan du oppnå bevegelser nok til å få flow. Han var veldig glad for at jeg nevnte dette for han. Etter dette viste han og jeg hvordan det kunne gjøres og hva vi mente, da gikk alt så mye bedre he he.
Kvelden og Vlad er tilbake, og ja han fortsetter der han slapp i går kveld. Nok en utmattende trening med mye deng til meg, så mye jeg vil ha.
Er veldig sliten når jeg går til der jeg bor, fra treningen. jeg hadde tapet fingeren og Vlad satt inne på kontoret når jeg hilste på han før trening. Han spurte hva det kom av, nei du skjønner det var enn fyr her i går kveld som dro litt i den sa jeg. Han lo godt og sa med et lurt smil, vi snakkes inne i lokalet når vi skal trene. Jeg skjønte jo hva det betydde. Men det er på samme tid veldig deilig etterpå når treningen er ferdig.
Resten av uken blir det å slappe av, kona mi kommer på besøk og blir til onsdag. Det blir koselig. Vi skal se Toronto, shoppe antar jeg, spise og drikke godt. Har fått noen tips om bra steder down town. Vi snakkes.
Oppfør dere der hjemme!
Love from Toronto.
Aksel.
Du vet du trener Systema når:
- Du må jobbe hardt for å la vær å slå de som passerer deg, der hvor det er mye mennesker. Eller verre om du gjør det.
- Du innser at alle utfordringer i livet kan løses med Pushups på knokene eller Squats, men du foretrekker å slå likevel.
- Du innser at kollegene dine stirrer på deg, med åpen munn. Etter at du med en kollaps av kroppen, tok i mot et papir som falt, før det traff gulvet.
Leserbrev fra Toronto 10.
Nok en uke med veldig vekslende vær, alt fra kald sterk vind, regn og 4-5° til strålende sol, vindstille og 27°. Ikke så mye trening i begynnelsen av uken da kona mi var her, kun på tirsdag morgen så hun kunne få hilst på dem jeg trener sammen med, det var veldig hyggelig. Det har faktisk vært godt og ha fri og være helt borte fra treningene, samtidig som jeg også hadde tankene på noe helt annet enn Systema. Det har gitt meg nye krefter og på en måte en trygghet, til å stå på den siste tiden jeg skal være her.
Har nå endelig fått rotet meg til å bestille billett hjem, ettermiddagen mandag 11mai går turen hjemover. Så den første treningen på norsk jord på veldig lenge for meg, blir nok om alt er på stell, torsdag 14mai.
Onsdag kveld var jeg på trening og i gang for fult igjen. Tok en liten øl med Dougall etter treningen, han trengte noen og snakke med. Han er veldig sliten om dagen, pluss at han har en skadet ankel han sliter med. Det er ikke bare og trene her så lenge som han skal være her. (½ år) gamle skader kommer frem igjen når man kjører kroppen så hardt som vi egentlig gjør. Jeg er glad jeg har fått noen dager fri fra alt med trening.
Torsdag morgen og trening igjen, mange tøffe øvelser. Er veldig sliten etter treningen, tar lunsj med Frank, Poul og en annen russisk fyr Sergei. Denne Sergei er politi etterforsker i Toronto, så det manglet ikke historier å høre på fra jobben hans med både vold og drap. Sergei er ny i lunsj gjengen så han tok regningen i dag. Det er bare slik det er å være ny he he he. Gikk dit jeg bor for å slappe av og forsøke å sove litt.
Kveldstreningen, den var slitsom masse opp og ned og bevegelse i alle retninger. På slutten spurte Dougall og jeg om vlad kunne slå oss litt før vi gikk hjem. He he, det var det ikke nødvendig og be han om to ganger. Han startet med Dougall, han slo han flere ganger. Til slutt ga Dougall seg. Så var det meg, han slo meg to ganger også stoppet han med ordene ”you are doing god”. Jeg forsøkte å si at jeg var litt spent og ønsket at han skulle slå meg mert, men han hørte ikke det. Deretter fortsatte han med Dougall og sa han måtte slappe av i skuldrene. Noe Dougall ikke klarte før Vlad hadde gitt han noen stygge slag på muskelfestene i skuldrene, han klarte ikke løfte den ene armen etter den behandlingen.
Fredag og kveldstrening, har brukt dagen til å handle litt og gå for å slappe av i det fine været. Ellers har jeg slappet av for å være klar til kveldens trening. Masse bevegelse på gulvet, avslutter med grappling, fant den største på treningen og grapplet med han. Det var litt av en utfordring, jeg har grapplet med denne fyren helt i begynnelsen når jeg kom. Da pakket han meg sammen som ingen ting, han er så svær at han kjører sikkert benkpress med det dobbelte av hva jeg veier. Etter at han etter hvert fikk ryggen min lå jeg og forsvarte meg med ryggen til lenge uten at han greide å utnytte det. Tålmodig ventet jeg på den rette situasjonen for å komme meg løs. Greide det til slutt og kom meg over han i mount, fikk inn et grep på hodet og slapp ikke før han tap’et.
Jeg var helt utkjørt etter å holde han unna og kjempet virkelig for å komme til grep, ble bare liggende å puste som en hval for å hente meg inn. Kom meg etter hvert og fikk satt meg i ringen før vi avsluttet og gikk hjem for kvelden. Lørdag og et vær som virkelig minner om godt Norsk sommer vær, 27° og nesten vindstille. Den lille vinden som er, er god og varm. Går tidlig til treningen for å nyte været, går litt omvei for å få en tur ut av det. På treningen blir det uutholdelig varmt, alt er gjennom vått når vi er ferdig. Nå skjønner jeg hva de andre gutta mener med at det kan bli for varmt til å trene her om sommeren. Men like brått som det kommer fint vær kommer det dårlig vær. I løpet av et kvarter forvandles den fine sommerdagen til en storm fylt dag med lyn og torden. Fra klar skyfri blå himmel til svart overskyet stormhimmel. Og det regnet og blåste som om himmelen hadde åpnet seg. Ikke lenge etter at uværet startet gikk strømmen og jeg som skulle til å lage middag L. Da ble det brødskiver til middag i dag. Været letter etter hvert, men strømmen blir borte i noen timer lengre til godt ut på kvelden. Søndag formiddagen blir regnfull, men det letter ut over dagen så jeg får kommet meg ut og gått litt. Det er deilig å gå for å komme seg etter en hard uke, om man får slappet av og puster ordentlig når man går, sier Vlad at du kal lege det meste. Om ikke annet er det bra for ryggen min som krangler litt nå og daJ.
Varme og regnvåte hilsener fra Toronto.
Aksel.
Du vet du driver med Systema når:
- Du synes det er rart at du slipper noen høye promper, selv om du ikke Grappler eller ruller på gulvet.
- Du tar oppvasken for kona uten at hun spør deg, for å jobbe med egoet ditt.
- Du innser at du har lukket oppvaskmaskinen med det ene benet, samtidig som du snudde deg rundt. Du gjør det samme igjen og sparker den rett i ”Solar Plexus”, for å sjekke avstanden.
Leserbrev fra Toronto 11.
Uken starter med knall vær, T-skjorte vær og godt og varmt. Står tidlig opp mandag morgen, spiser en skikkelig god frokost og tar turen til Manny i det fine varme været. Busser og tog er til tiden igjen og jeg er veldig tidlig ved gymmen til Manny, tar en kopp kaffe mens jeg venter på de andre. Manny reiser jo over til dere på tirsdag, jeg tror han gleder seg til det. Jeg snakket så vidt med han om det før jeg reiste tilbake til der jeg bor. Jeg gikk av bussen litt tidligere enn jeg skulle, for å ta med en stor iskald banan og jordbær Smoothie. Resten av veien gikk jeg for å få med meg det fine været, her vet man jo aldri når det blir regn igjen. Som jeg sa så er været her merkelig, tirsdag morgen og regnvær. Spiser og går og trener. En veldig slitsom trening, masse løping og holding av pusten, også skal vi hente oss inn ved å ta pushups. I dag tror jeg han Vlad har tenkt å slite oss ut. Det klarte han også, det er en sliten Aksel som går fra trening for å slappe av og spise før neste økt i kveld, tror jeg skal forsøke å sove litt også. Onsdagen er her og jeg er veldig trett så jeg sover lenge i dag, helt til 09.30. slapper av hele dagen, går bare en liten tur på et par timer. Treningen på kvelden er lettere heldigvis. Det har kommet en fyr fra Brasil for å trene som Dougall og jeg gjør. Gaffa kaller vi han, navnet var så spesielt at jeg greier ikke å huske det, så da ble en forkortelse bra. En veldig hyggelig fyr forresten.
Denne helgen blir det avskjedsfest for meg hos en fyr, Gavin heter han. En veldig ordentlig og ålreit fyr, en av de første jeg snakket med når jeg kom hit faktisk. Jeg har ikke vært så mye sammen med han, han reiser mye med jobben. Men det har vært veldig hyggelig å prate med han på treningene når han har vært der. Han bor vist i et helt sinnssykt hus i utkanten av Toronto. Gleder meg til det ja.
Uken går og fredagen kommer, dagen festen skulle ha vært. Gavin måtte reise på jobb igjen, men det gjør ikke noe. Dougall og jeg tar treningsfri hele helgen. Vi tar en liten avskjedsfest alene, når det ikke ble noe av hos Gavin. Vi går ut og spiser og koser oss med en øl på fredag kvelden. Vi finner oss en liten koselig bar som vi tar noen drinker, før vi reiser tilbake til der Dougall bor. Lørdag bare slapper vi av og går å ser en film på kino på ettermiddagen. Siste X-Men filmen, kuuul. Etter dette reiser jeg tilbake til der jeg bor for å slappe av resten av helgen.
Du vet du driver med Systema når:
- Du kan peke ut og forklare for vennene dine, hva som er grunnen til alle blåmerkene du har. ”skal vi se, eh spark, stokk, slag, pisk, oaoh hvor kom nå det der fra?
- Kjæresten din tar deg i å gjøre pusteøvelser (Square breathing) mens dere, ja eh..vel… dere skjønner vel hva jeg mener!?
- En du går forbi har Camobukser (det er jo nokså vanlig, må være på mote tror jeg) og du tenker på å starte og leke deg på bakken og Grapple med personen.
- Klesskapet ditt inneholder 42 forskjellige Systema T-skjorter. (jeg har bare 37)
Kos dere der hjemme, til jeg kommer hjem neste uke.
From Toronto.
Aksel.
|
